Ingve sine tanker om ting & tang

- Jeg har fått opp matte karakteren til sånn nogelunde fra stryk:-/ til 3:-)

- Jeg er ennå drittlei av skolen, mer enn Einar til og med

- Noen mongoa har skiftet navn på meg til Stacy(sikkert fordi jeg er så hot)

- Russetiden har begynt og jeg må finne fram skoan med stål tuppan og låne 10 kilos slegga til Leiforen siden jeg har antageligt komt på terror lista(sikkert på grunn av at jeg er så tøff)

- lappen nærmer seg 21 april er den store dagen

- har blitt hekta på wow(skikkelig teit)

Nå legger jeg meg og skriver heller mer i morra, natta alle sammen!

Et juledikt

"MERRY CHRISTMAS MY FRIEND"
‘Twas the night before Christmas, he lived all alone,in a one bedroom house made of plaster and stone.

I had come down the chimney with presents to giveand to see just who in this home did live.

As I looked all about, a strange sight did I did see...No tinsel, no presents, not even a tree.

No stocking by the fire, just boots filled with sand.On the wall hung pictures of a far distant land.

With medals and badges, awards of all kind,a sobering thought soon came to my mind.

For this house was different, unlike any I'd seen.This was the home of a U.S. Marine.

I'd heard stories about them, I had to see more,so I walked down the hall and pushed open the door.

And there he lay sleeping, silent, alone.Curled up on the floor of his one bedroom home.

He seemed so gentle, his face so serene.Not how I pictured a U.S. Marine.

Was this the hero of whom I'd just read?Curled up in his poncho, a floor for his bed?

His head was clean shaven, his weathered face tan.I soon understood this was more than a man.

For I realized the families that I saw that night,owed their lives to these men, who were willing to fight.

Soon around the Nation, the children would play,and grown-ups would celebrate on a bright Christmas day.

They all enjoyed freedom, each month and all year,because of Marines like this one lying here.

I couldn't help wonder how many lay alone,on a cold Christmas eve in a land far from home.

Just the very thought brought a tear to my eye.I dropped to my knees and I started to cry.


He must have awoken, for I heard a rough voice,"Santa, don't cry. This is my choice.I fight for freedom, I don't ask for more.My life is my God, my Country, my Corps."

With that he rolled over, drifted off into sleep.I couldn't control it, I continued to weep.

I watched him for hours, so silent and still.I noticed he shivered from the cold night’s chill.

So I took off my jacket, the one made of red,and covered this Marine from his toes to his head.

Then I put on his T-shirt of scarlet and gold,with an eagle, globe and anchor emblazoned so bold.

And although it barely fit me, I began to swell with pride,and for one shining moment, I was Marine Corps deep inside.

I didn't want to leave him, so quiet in the night,this guardian of honor so willing to fight.

But half asleep he rolled over, and in a voice clean and pure, said,

"Carry on Santa. It's Christmas Day, all secure."

One look at my watch and I knew he was right.Merry Christmas my friend, Semper Fi, and goodnight.




CPL. JAMES M. SCHMIDT, FORMER U.S. MARINE SCOUT-SNIPER

Jeg skal begynne og legge ut "Ukens dikt" hver uke for jeg har lyst:-) så her kommer det første diktet. Dette diktet handler om en Skarpskytter sine opplevelser og følelser, det er en ekte soldat som har skrevet dette diktet.




Silent Sacrifice

I do not enjoy existing this way,Hiding in shadows from the light of day.Unseen by those I see yet felt by those I touch,I live in a world where war governs much.

With my weapon in hand and many faces in my head,I look them in the eyes, those who’s blood I’ll shed.For I feel no pain and I feel no hate,Towards those who’s life I’m about to take.

I am the hand of God; I am the dealer of fate.From a distance, in the trees and shadows I wait.With a round in the chamber and the bolt locked tight,I look them in the eyes through my telescopic sight.

They do not see me; they have nothing to say,To the sniper in the bushes 500 yards away.They live their life with no care in the world.They know nothing of the sniper-rifle I hold.

I touch the trigger and I say goodbye,The man in my sights is about to die.He crumples like paper as the round hits his head,I feel no pain, no regrets to be said.

I move on to the next, he falls just as fast,I aim for my targets; I make every round last.As the bodies pile up, in the shadows I disappear,My job here is finished, my conscience remains clear

As a sniper, with many faces burned in my mind, there’s no joy living this
way.
But for my brothers-in-arms, who’s lives I hold dear, it is a sacrifice I’ll
gladly pay.


-SniperAlfa

Ohoi, i dag var jeg inne på sesjon på madlaleiren, Jeg sto opp 0630 for jeg skulle sitte på med Dagfinn(broren min). Jeg spiste no og leste litt i Forum et militærblad, vi reiste 0700 til Madla det var ikke så mye kø på motorveien heldigvis.
Når vi kom bort så viste Dagfinn "Kongeriket Norge" kortet og vips jeg var inne i basen. Jeg følgte noen skilt der det sto "Sesjon" så kom jeg fram til sesjons plassen når klokka var 0742 og jeg skulle ha sesjon 0900:-/.

Men men jeg følgte noen skilter der det sto sesjon og gikk og satt meg i en stol og begynte og lese i boken min "overhengende fare" av Tom Clancy tidenes beste thriller forfatter! da kom det to uniformerte karer og satt seg ned og så på "God morgen Norge" og spiste yoghurt og snuste. Så jeg la fra meg boka og begynte og småsnakke litt med dem, da begynte jeg og bli ganske klar for militæret hvis det er slik dem har det her(god morgen Norge og Yoghurt).

Litt etter litt begynte det og strømme inn med sesjonsklare ungdommer fra Rogaland som ble født 10-13 juni 1986. Mange av dem var faktisk ikke slike pysete dimmegutter som ikke klarer og ta i et tak og vil bare være hjemme hos mamma. Gode karer, var faktisk noen av dem som vurderte og bli marinejeger! puh det er hardt det, Det kom en fet sesjonsoffiser og viste oss vei til rommet vi skulle være.

Han forklarte oss litt om sesjonen så viste han en vervingsfilm med masse kanoner og eksplosiver og annet gøy:-). Vi ble deretter delt opp i 2 grupper, gruppen som skulle ta legesjekken først og dem som skulle ta teoriprøven(jeg).
Teoriprøven var delt inn i 3 typer oppgaver som var Matte, Figurer og Ord likhet. Jeg fikk 7 av 9 på prøven som var særdeles høyt siden snittet ligger på 4,5. Da var det videre til legetesten der jeg var først siden det sto b1 på skjemaet mitt, jeg gikk og pisste i en kopp(jeg hadde spart meg) så gikk jeg til rommet der synet og hørselen skulle testes 9 av 9 på alt yeah!
Jeg ble sendt videre nedover gangen til legen som skulle sjekke pulsen og det, det gikk topp.

Am adm.(har ennå ikke funnet ut hva det står for) ble jeg sendt videre til, Han spurte meg om hvilke hobbier jeg hadde og hva jeg kunne tenke meg og gidde meg råd. Så var det siste stopp "Sesjons Offiseren!" jeg snakket litt om hva jeg ville søke på så nevnte jeg infanteriet(bare nevnte) så vips 1. valg infanteri men jeg sa at jeg ville bli militærpoliti så jeg fikk infanteri på 2. valg mens mp på 1. valg og gardemoen here i come!

Join the army!
-du er ikke mann hvis du ikke har vært i militæret- Alice

Det har komt en stor og skummel treningsbølge over den lille byen Bryne, der til og med dei lateste av oss blir smitta ja Leif Olav har begynt å trena!! Sjokka? det ble iallefall jeg når jeg hørte det, men det er jo bare positivt det da så slipper flere å bli smitta av Latskapen hans så svekket med i noen år der magen bulet ut og pengeboka ble slank av colaen så måtte kjøpes.

Goe tider savner dei der vi drakk en colaboks/glassflaske i friminuttene og en snickers. Og når vi hang på sjongleringa på Ålgård og drakk cola og skjøt den lille dingesen på toppen av boksen som brukes til å åpne den. Men nå har jeg og blitt smittet så jeg har blitt med Leif Olav og Frode og trene med vekter og andre tunge ting, mens jeg og Odd Christian trener kondis med å jogge. Hovedgrunnen til at jeg fant ut at jeg ville begynne å trene er at jeg skal jo i militæret og vil ikke være en farse. Dessuten skal jeg og bli Politimann og opprettholde orden og stoppe råkjøerer i turkis farget biler, og da kan jeg heller ikke være en farse.

Tidlig i uke 35 skulle jeg å Odd ut å jogge i sandtangen kl 0600, som vanlig forsov jeg meg til sånn halv 8 tia og måtte gjøre meg klar til skolen, men Odd sto jo opp tidligt så vanligt å var klar til å jogge men han vekkte ikke meg. Så han sprang ned å jogga i sandtangen en halv time og klarte å få kink i nakken, så jeg tror nokk det var Fru Fortuna som gjorde slik at jeg forsov meg ellers hadde jo jeg og gått med nakken på skakk.

På Lørdag skulle vi ut å jogge om morgenen, men jeg sto ikke opp før 12, halv ett snakket jeg med Odd på msn og da holdt han på og bake kake?!?! og han spurte om jeg ville ha. Selvfølgelig sa jeg ja hvem kan si nei takk til kake ihvertfall ikke jeg. jeg spurte om vi skulle se en film før vi gikk og jogga, Odd var enig det var alltid bra og starte en dag med litt kake og film. Jeg gikk ned alene siden Odd måtte passe kaken, jeg vandret ned og lånte filmen "Ned Kelly" som viste seg å være en kongefilm.
På veien heim gikk jeg forbi Spar og da måtte jeg jo selvfølgeligt gå og handle noe snop, jeg ble 118 kroner fattigere men kom ut med noe mye bedre:
2l Q-sjokolademelk
300g salt potetchips type kims
1 extra hot mexo salsa dip
200g firkløver
1 farse i brød

Jeg kom frem til "harboe huset" Der Berit Serina vasker, der ble jeg møtt av mammaen til Odd Christian som ropte etter Odd Christian. Jeg gikk inn og smakte på den deilige kaken som Odd Christian hadde laget på mangel av fornuftige ting å gjøre.
Vi satt oss ned og såg film og spiste oss mette på snop for å så begi oss opp til meg så jeg kunne sette fra meg sykkelen. Vi satt hjemme hos meg litt og spillte ravenshield og Rainbow six.

Når vi hadde endeligt forlatt huset mitt og vært innom Sparen og kjøpt 2 flasker med imsdal uten sportscap(for det liker vi ikke, gje meg 5 Odd) så sto vi og strekket ut litt på brua før vi skulle jogge videre . Vi jogget helt ut til halvøya før vi drakk litt vann for å så jogge videre til vi kom til en strand med en flytebrygge på og en undergang fra sandtangen til Klepp kommune med vei og alt så vi kunne jogge på. Jeg spurte en dame om vi var i klepp kommune så dum jeg var, så sa hun" jau dæ æ diu" og smålo litt. Når vi hadde kommet fram til Klepp stasjon strekkte vi ut og fant ut hva vi skulle gjøre, springe tilbake? eller springe til klepp? vi sporty barske karer som bruker balsam og ikke vokser leggene tok til Klepp med noen intervaller på veien bort dit.

Del 1 av 2

Mvh

Doktor Ingve

Tror Fru Fortuna er litt gla i meg, i dag når vi var ute å gikk så fant jeg en 500 lapp på veien fra Emil te Leif Olav:-D. Yeah tenkte jeg da jublet jeg av glede og møffet til Odd og Ingrid, så begynte Leif med en Ååååå... alltid han som finner cash.
Så kom jo den vanlige prekenen at jeg burde gi den tilbake men jeg trenger penger til skolebøker og lappen så jeg stappa den i lommeboka fornøyd som jeg var. Til nå har jeg vell funnet ca 5000 i lapper og småpenger på gata:-D.

I dag hadde jeg gym i dei 2 første timan, vi sprang til ganddal og tilbake 4km kvar vei. så hadde vi slik at vi kunne hva som helst i gymhallen, så jeg og Bjørn skulle leke Ol folk i ringene. Det endte med at jeg datt ned og slo bakhove, men jeg tok iallefall en dobbel snurr. Jeg rodde på romaskin resten av timen.
når jeg sjekka telefonen min i gardroben så hadde Bryne vgs. ringt, jeg ringte tilbake og fikk bekrefta det jeg trudde.

Jeg har komt inn på Bryne på allmenn påbygg! yeah tenkte jeg vekk fra denne dritt plassen som egentligt var begynt å bli ganske koselig. Jeg toget den hjem og gikk over til skolen der traff jeg Mette & Tuva som var ute og gikk, hadde en liten koselig samtale med dei. Jau en god start på den nye skolen min, deretter traff jeg Einar som hadde kjøpt vannkoker som dei skulle ha i klasserommet deiras og koke kaffe men jeg skal besøke dei og lage te:-D for oss som ikke drikker kaffe.

Jeg valgte 2skf og 2bio og færte hjemover fornøyd over den nye skolen min.

Mvh

Doktor Ingve